Folk flest
"Populærkultur som camping, Margit Sandemo og Se og Hør blir generelt latterliggjort i de sentrale middelklassemedier. Men nå har Folk flest fått sitt eget parti", skriver Runar Døving i Klassekampen. Han fortsetter:
"For folk flest", har Frp som slagord. Det er ingen tilfeldighet. Ikke siden arbeiderbevegelsen for hundre år siden har det vært en tilsvarende folkelig bevegelse.
I Norge har man det merkelige paradoks at vi sier og tror at "Vi er alle like", samtidig som vi i andre sammenhenger gjerne sier "Det er da forskjell på folk". Den manglende innsikt til å se hierarkier har ført til at vi har mistet evnen til å analysere klasse, og det selv om det største partiet de siste hundre år har en klar klassemarkør i navnet.
Også samfunnsvitenskapen er klassebegrepet blitt vanskelig å bruke, fordi forholdene til eiendom og produksjonsmidlene alene ikke gjenspeiler forholdene i befolkningen.
Begrepet Folk flest viser derimot til klare forskjeller på et identitetsnivå.
Les om "Folk Flest" i Klassekampen.
|