Norsk helsevesen i et nøtteskall
Vi har gjentatte ganger påpekt hvor dårliig de gamle blir tatt vare på her i et av verdens rikeste land. Denne historien føyer seg pent inn blant alle de andre skrekkhistoriene fra norsk helsevesen.
Les hva VG skriver i dag:
Solveig Skinnarland (88) betraktet seg som heldig da hun sist høst fikk plass på det privatdrevne Risenga sykehjem i Asker.
Etter et langt liv som sykepleier ble hun sjokkert over den pleien hun fikk, og mangelen på pleie i dagene og ukene før hun døde.
Det ville Solveig at du og ansvarlige politikere skulle få vite. Derfor skrev hun dagbok fra sine siste dager på sykehjemmet. I livets sluttfase opplevde hun Helse-Norge fra den andre siden: Hun beskriver timevis med smertefull venting på pleiere, leger og livsviktige medisiner som gjorde den erfarne fagpersonen Solveig rasende. Men mest oppgitt og dypt skuffet.
Oppholdet på sykehjemmet ble så totalt annerledes enn hun hadde tenkt seg.
De pårørende har fått oppgitt lungebetennelse, nyresvikt og bakterievekst i blodet som årsaken til at Solveig døde. Dødsårsaken er et av de momentene som nå blir gransket av fylkeslegen i Oslo og Akershus.
Fylkeslegen har også fått oversendt Solveigs detaljerte dagbok fra hennes siste dager på hjemmet.
I sin siste samtale med sine pårørende var sluttkommentaren fra Solveig:
- Hadde jeg visst det jeg i dag vet, så hadde jeg forblitt sengeliggende hjemme, de dreper meg her.
Les skrekkhistorien hun skrev i dagboken om de siste dagene i sitt liv(VG 10.3.2003). Les den, les hele - og tenk på hvordan du vil ha det hvis du en gang kommer på sykehjem! VG bringer i forståelse med Solveig Skinnarlands nærmeste pårørende utdrag fra dagboken. Kvinnen var som sykehjemspasienter flest sterkt pleietrengende og alvorlig syk, men klar i tanke og tale.
19. DESEMBER 2002
I dag fikk jeg morgenstell klokken 08.20, etter det var det ingen som så inn til meg før middag. Jeg ringte for assistanse kl. 14.30 - de kom kl. 14.56. Jeg fikk hjelp til å dusje.
21. DESEMBER
Morgenstellet klokken 09.20 var mangelfullt, jeg fikk intet tilsyn. Til frokost ble vi servert en steinhard risgrøt. Jeg ble ikke stelt i dag! Jeg klaget over forandring i Marevan-doseringen (blodfortynnende medisin). Pleier skulle komme, men kom ikke tilbake, jeg avslo felles kaffe grunnet smittefare. Kveldsmaten ble servert allerede kl. 17.15. Desinfeksjon: Jeg lurer på om smitten er påført gjennom munnen eller luftveiene? Jeg setter spørsmålstegn ved hygienen hva gjelder betjening. Sprøyting varte til kl. 02.30.
22. DESEMBER
Jeg tilkalte nattevakten for å få hjelp til å skifte tøy kl. 02.30. Ba da om at stolen ble satt slik at jeg kunne komme ut av sengen kl. 06.30, ingen så innom. Kl. 07.30 måtte jeg på do, men torde ikke ringe på! Først kl. 09.35 ringte jeg for å få stellehjelp. En sykepleierstudent var eneste ansvarlige på avdelingen, samt en ufaglært hjelpepleier. Fikk gammaglobulin (immunstoff) og B12.
23. DESEMBER
Avdelingen er sterkt underbemannet dag og natt. Det er opptil 32 minutter ventetid på hjelp, og jeg finner situasjonen svært utrygg. Angående maten er det tydelige tegn på sparing. Flere av beboerne har ytret ønske om å få servert ost på brødet, men ingen fikk det.
24. DESEMBER
Takket være en venninnes datter ble det mølje ved siden av grøt kl. 12.00 i dag. Kvelden ble fin - takket være enestående betjening og datteren til en venninne. Reagerte sterkt på at hun etter alt hun gjorde av innsats for at vi skulle få en fin julekveld, allikevel måtte betale 40 kroner for å delta i julemåltidet.
25.-28. DESEMBER
Meget underbemannet.
29. DESEMBER
Det er vondt å se på holdningene til noen pleiere. Det er grunn til å se på sparetiltakene vis-à-vis kommunen og Norlandia. Jeg finner at det er uforsvarlig medisinsk omsorg som ytes.
6. JANUAR
CRP (reaktivt protein som stiger f.eks. ved bakterielle infeksjoner) ble målt til 100.
9. JANUAR
Har fått sår hals, og ba Hanne om munnbind. I løpet av helgen tiltok hosten, og jeg fikk store muskelsmerter i rygg og nakke. Tilstanden vedvarte og jeg bad om legetilsyn. Lege fant at jeg hadde fått lungebetennelse og CRP målt til 100. Han spurte om jeg ville til Bærum sykehus og jeg sa at jeg heller ville prøve penicillin her.
14. JANUAR
CRP 100-150. Jeg følte meg klein og bad om legetilsyn. Men til svar fikk jeg at legetilsyn gis kun på fredager! Søster skulle se på ny CRP kl. 09.00. Klokken 12.00 ble ny prøve tatt med samme resultat.
17. JANUAR
En ny lege kunne fortelle at det er lite de kan tilby, men avventer ny lege til å ta opp saken. Det hersker stor uro og avdelingen er meget underbemannet. Fredag kveld: Jeg bad om å få neste dags medisin inn om kvelden for å kunne begynne tidlig med spesielle tabletter. Dette fikk jeg avslag på. Klokken 21: Vakten sa nei til å utgi neste dags medisin, likeså om å få tillate Paralgin forte. Hun sa: Be nattevakten. Jeg fikk hjelp i seng kl. 20.30. Kl. 23.30 var jeg svett og våt, ringte om å få skiftet tøy. En travel vakt hjalp meg litt, men måtte så gå for å hjelpe andre.
18. JANUAR
Jeg ventet, men vakten kom ikke tilbake. Kl. 02.00 ringte jeg på igjen og etter 20 minutter kom vakten. Jeg ba om hun ville spørre sykepleier om Paralgin forte og hjelp til tøy- og sengetøyskift. Hun kom og sa at en som trengte hjelp gikk først. Jeg måtte kravle ut av sengen og få av meg vått tøy, samt tørre sengeklær. Måtte med egen teknikk komme meg i sengen. Nå var klokken 04.15 og fortsatt hadde jeg hverken fått hjelp eller Paralgin forte mot mine sterke smerter. Klokken 07.10 ringte jeg på og 07.10 kom pleier. Jeg sa «gå til oversøster og si at jeg vil ha mine tabletter STRAKS!». Kl. 07.15 kom en mannlig vakt og sa at min døgndose med Paralgin forte er tre. Jeg sa bare at jeg skal ha de tablettene nå! Deretter sa han at han nå skulle gi rapport, hvoretter han «klasket» med begeret i bordet. «Vil du noe mer så ring dagperson,» ropte han, hvoretter han slo inn ringeklokken og gikk. Der satt jeg våt og frossen. Ringte på og fikk hjelp til å komme til sengs kl. 07.45.
Ingen så innom før en kom for å stelle meg kl. 09.50. Mat og medisin fikk jeg først kl. 10.30. Så fant jeg ut at det jo ikke var rart at jeg frøs; nattevakten hadde satt vinduet åpent.
20. JANUAR
Kl. 04.20 bråvåknet jeg av kraftige hjerteslag. Pulsen dalte til 44 slag i minuttet. Ingen nattevakt så innom, så kl. 07.30 ringte jeg på og en pleier hjalp meg i seng. En annen pleier stelte meg kl. 09.00, jeg følte meg uvel og trøtt. Jeg bad om legetilsyn og en kvinnelig lege kom, hun rekvirerte ny CRP som viste 100-150. Legen bad om at det fortsatt gis B12, tas nye CRP og Hgb. (hemoglobin). Ikke tatt pr. 25. januar.
21. JANUAR
Ble stelt kl. 08.30. Fikk ingen tilsyn hele dagen før pleier kom kl 16.30. Var matt og plaget av smerter og hjerteuro. Fikk omsider Paralgin forte.
22. JANUAR
Det hersker uro omkring forholdene og betjeningen, leger osv.
23. JANUAR
Var i natt plaget av spreng i ekstremitetene. Nattevakt kom med smertestillende kl. 07.00.
25. JANUAR
Bad om søstertilsyn grunnet ødemer (hevelse/vannansamling). Hun sa at betjening ofte skulle se etter min tilstand, men ingen tilsyn ble foretatt. Det ble lovet at det skulle tas blodprøve lørdag 26. januar. Er nå svært plaget med smerter og ødemer. Dårlig diurese (urinmengde) fra lørdag morgen, og økende ødemer i armer og ben.
26. JANUAR
Ingen blodprøve er tatt. Ingen tilsyn av øvrigheten. Jeg har store ødemer og urinmengden er nesten null. Bedre diurese etter hvert.
27. JANUAR
Søndag intet tilsyn. Burinex hjalp noe. Søstertilsyn sa at om det ble prekært, skulle de ringe legevakten. Lege skulle komme. ICR ble tatt. Jeg ba om blodtrykksmåling grunnet hodepine. Labsøster målte 160/90. Jeg ble lovet at lege skulle komme i løpet av to timer før kl. 12.00, men kl. 14.00 kom en ledende søster og sa at dessverre så hadde legen måttet gå. Jeg presiserte at dette var tredje gang legen ikke kom.
29. JANUAR
Intet tilsyn hele natten utenom en gang på do. Klokken 11.00 ble en blodprøve tatt og lege skulle komme. Kl. 11.50 kom en lege, men gjorde ingen undersøkelser. Sa at ny lege skal komme og se på de punkter jeg påpekte. Det var hele legetilsynet.
30. JANUAR
Til sengs kl. 19.00. Kveldsmedisin kl. 21.30. Sov ca. 45 minutter mellom kl. 22.30 og 23.30. Svett. Torde ikke ringe på, men greide etter mye strev å få skiftet tøy og kom meg i sengen. Sov til kl. 01.30, igjen svett. Kom meg på stolen og tok av meg tøy. Ringte på vakten for å få hjelp i seng. Kl. 05.30 - svett, og kl. 06.00 ringte jeg på og bad vakten hjelpe meg ut av sengen. Strevde med å skifte og greide å komme meg i seng kl. 07.00. Stellehjelp kom kl. 09.15. Utrivelig atmosfære i spisesalen. Det skulle komme lege. Ingen lege for fjerde gang.
1. FEBRUAR
Store smerter i bena og spesielt venstre skulder som er blå og rød og svært stiv. Hele dagen ble lang og vond. Intet spørsmål fra leder om tilstanden i løpet av formiddagsvakten. Om ettermiddagen ble skulderen enda verre rødblå, svullen og smertefull. Det er lørdag og ingen ansvarshavende som kunne gi meg en ekstra Paralgin forte, selv om det står på medisinkortet.
2. FEBRUAR
Pleier sa at det finnes ikke ansvarshavende fra Norlandias stab, men en innleid. Jeg bad om å få 1 tablett Paralgin forte x 3 i dag for å lindre mine smerter. Det var ikke mulig/lovlig! Nå er kl. 10.30. Klokken er 16.30. Ingen så innom. Kl. 16.40: Pleier inviterte på kaffe, men ingen unnskyldning. Jeg sa jeg følte meg utrygg ettersom ingen hadde sett etter om jeg var i live. Hun sa at de er så overarbeidet og trette at det går på deres egen helse løs.
3. FEBRUAR
Det skulle komme lege kl. 10.30! Hun tok virkelig fatt på alt det forsømte. Skulderen er som en kul, rød/blå, varm og umåtelig smertefull. Noe tilsvarende tilstand på høyre skulder, men ikke så svullen. Legen konfererte med labsøster og journalen og kom frem til blodprøver og medikamenter. Dagen forløp uten spesiell omsorg.
5. FEBRUAR
Natt som vanlig slitsom og svettende. Fikk medisinen kl. 08.00. Dusjet. Veneprøve. Stasebåndet (elastisk bånd som strammes rundt armen ved blodprøve slik at venene strutter/fylles, red. anm.) høyt oppe. Vred armen slik at jeg bad om varsomhet. Stakk igjennom venen? Blødde svart. Hadde glemt stasebåndet på armen inntil jeg selv så det. Etter halv time tiltagende smerte og misfarget hud, sterkt rød stripe etter stasebåndet. Blå overarm/knute som etter hvert ble hard og hoven. Ble det stase? (stopp av blodgjennomstrømning). Smerter tiltok. Ca. kl. 14.30 ringte pleier etter annen pleier. Legevakten hadde svart at det ville ta en til to timer å vente. Smertene økte, og jeg «gaulet» ved den minste bevegelse. Klokken 15.30 kom en søster fra lederkontoret med beskjed at legevakt kom ikke til leddgiktpasienter.
6. FEBRUAR
Kl. 09.30: Ingen hadde stelt meg, så jeg fikk på et vis på meg morgenkjole, og gikk til spisestuen kl. 09.50. Pleier skulle stelle meg siden. Ca kl. 11.45. Ingenting hendt. Gikk til leders kontor og satte meg utenfor til hun kom ca. kl. 12.30. Jeg tok fatt på saken om pleiers prøvetaking - om at hun hadde latt staseslangen stå. Leder ville ikke innrømme noen feil. Jeg ville vise labsøster armen, men hun hadde ikke tid akkurat der og da, men skulle komme til mitt værelse. Kom ikke.
8. FEBRUAR
Natten vanskelig. Bloduttredelsen uforandret både i skulder og venstre fot. Ingen omsorgsperson hele dagen.
9. FEBRUAR
Ingen kom for å stelle. Kl. 09.55 ringte jeg på. Først kl. 10.23 kom en pleier og sa: Beklager at jeg kommer så sent. Begrunnet det med lite hjelp. Jeg bemerket at de kanskje burde se om hjertepasienter var i live. Kom til frokost kl. 10.40. Det var smørbrød som vanlig, men de hadde ikke melk. Jeg bad om å få blåmuggost, men de hadde ikke. Jeg spurte pleier hvorfor det var slik en tilstand. Svaret var at betjeningen ikke hadde møtt på jobb. Jeg sa: Det er ditt ansvar og din oppgave å varsle sjef om at de ikke kunne yte omsorg. Bad om tilsyn av pleier og at ansvarshavende ble tilkalt. Sykepleier kom og så tilstanden. Hevelse og blå overarm. Store smerter. Ble enig med ansvarshavende sykepleier om at vi skulle legge på ispakning (frossen grønnsakspose).
13. FEBRUAR
Blåfargen øket nedover armen. Store smerter, ingen gjorde noe. Intet spesielt stell før sengetid.
14. FEBRUAR
Pleier kom med medisin kl. 08.00. En annen pleier stelte kl. 09.00. Legetilsyn var sagt skulle komme, men kl. 13.00 middag, beskjed om at det kun vil bli tilsyn hver onsdag. Ellers tilkalle legevakt. Kl. 14.50 satte jeg meg utenfor leders kontor. Kl. 15.10 kom en labsøster. Jeg la frem min anke at det ikke hadde kommet legevisitt, men beskjed om at det vil bare bli visitt onsdagen eller ringe legevakt. To pleiere kom til stede, gikk med på å tilkalle leder pluss en annen leder. Jeg trakk kjolen av så de fikk se skulder og arm. Livlig diskusjon med leder. Labsøster var vakthavende ettermiddagen. Hun kom kl. 20.00 og tok CRP - resultat 75. Denne søsteren tok ansvar og ringte legevakt som kom kl. 22.30. Han sa ikke et ord, men sa til søster at «jeg vil ha henne inn på Bærum (sykehus) i morgen.»
15. FEBRUAR
Uten forvarsel kom pleier kl. 08.00 med beskjed om at jeg skulle av sted til poliklinikk snart. Ambulanse kom kl. 08.45. Ventetid på kirurgisk poliklinikk uten hendelser. Blodprøve tatt. Lege så på kl. 11.30. Beordret RTG (røntgen red. anm.). Ventetiden på de forskjellige etater tok timevis. Ambulanse hjem kl. 16.30. Fikk middag, ellers ingen medlidenhet.
16. FEBRUAR
Intet morgenstell. Frokost kl. 10.00. Lang og smertefull dag. Blå farge og ødem øket. Sa fra til vakten at jeg skulle bli sett av syk...
22. februar klokken 19.05 døde Solveig Skinnarland ved Bærum sykehus. Dødsårsaken er ikke klarlagt. Journalen viste at hun hadde lungebetennelse. Dødsårsaken blir nå gransket av fylkeslegen.
|
