Dette er arkiverte innlegg gruppert etter dato

Mobfot048IMG_0466IMG_0443IMG_0509barcelona-20080712-1013-thumb.jpgMor94_Adine-thumb.jpgIMG_1561-thumb.jpgIMG_1599-thumb.jpgToledo-20090531-1646-thumb.jpg
FORSIDE BLOGG PIXLER FOTOS MULTIMEDIA LINKER INFO ARKIV


« Februar 2009   Mars 2009   Juni 2009 »
23. Mars 2009  
Flere bytter fra Apple til PC

Det er finanskrise. Og nå er det Windows-maskiner som gjelder. Salget av Apples maskinvare har falt 16 prosent siden februar 2008, og 10 prosent siden januar i år, ifølge tall fra NDP Group.

Samtidig har salget av Windows-maskiner økt 22 prosent mellom februar i år sammenlignet med i fjor, bemerker CIO.com-blogger Shane O’Neil. Riktignok vil Windows-maskinsalget også falle i år, men Apple ligger altså an til å falle vesentlig mer, spår bloggeren.

"Åpenbart handler det mye om forbrukerens pengeforbruk. Folk som sliter med Mac eller pc-valget kommer til å gå for pc", skriver han.

I oktober uttalte Apple-topp Steve Jobs at Apples kunder mer trolig utsetter kjøpene i stedet for å gå for et billigere alternativ.

O’Neil tror ikke Apple har innsett alvoret i finanskrisen, og anbefaler selskapet å gå i dvale.

"Når tidene er magre, bør selskapet pakke sammen som et reisende karneval eller forsvinne som et baseball-lag om vinteren og ikke komme tilbake før alle er rike og glade igjen", er hans råd til Apple.

"Slik økonomien ser ut, vil kundene utsette Apple-kjøpet ut året. «Å kjøpe Mac» har blitt noe man gjør etter krisen", peker han på.

Microsoft-topp Steve Ballmer har også nylig brummet mot Apples dristige prisnivå. Han brummer imidlertid noe mer høylydt og direkte:

"Apple har hatt fremgang, men nå tror jeg virkelig det har snudd. Verdens økonomiske tilstand hjelper. Å betale 500 dollar ekstra for en datamaskin i dette klimaet – for samme type maskinvare – å betale 500 dollar ekstra for å få en logo? For folk flest er nok ikke det like aktuelt lenger", sa han på en konferanse i forrige uke ifølge Techflash.

Via Computerworld.


16. Mars 2009  
Lad opp mobilbatteriet på sekunder

Forskere har fått opp farten til litiumbatterier.

Teknikere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har funnet en metode som åpner for raskere overføring av elektronisk energi litium-baserte batterier. Teknikerne mener dette kan føre til mindre og lettere batterier som kan lades opp på sekunder i stedet for timer.

Vanlige oppladbare litium-batterier har ifølge MIT veldig høy energitetthet, noe som gjør dem velegnet til å lagre store ladningsmengder. Ulempen med disse batteriene er at de er trege til å ta til seg og å gi fra seg energi. Dette er spesielt merkbart i elektriske biler.

"De har masse energi, så du kan kjøre i 90 km/t i lang tid, men effekten er lav. Du kan ikke akselerere raskt", sier Gerbrand Ceder, professor i materialteknikk ved MIT, i en pressemelding. Ceder har ledet arbeidet som ble presentert denne måneden i magasinet Nature.

Tradisjonelt har forskere ment at den lave effekten har skyldtes at litium-ionene, som sammen med elektroner er ansvarlige for å flytte ladning gjennom batteriet, flytter seg for langsom gjennom materialet.

Men for omtrent fem år siden oppdaget Ceder og hans kolleger at databeregninger gjort på et velkjent batterimateriale, litium-jernfosfat, viste at litium-ioner faktisk beveger seg ekstremt raskt.

"Dersom transporten av litium-ionene var så raskt, måtte det være noe annet som var problemet", forteller Ceder.

Ytterligere beregninger viste at litium-ioner kan bevege seg svært raskt gjennom materialet, men vare gjennom tunneler som er tilgjengelige fra overflaten. Dersom et litium-ion ved overflaten ligger rett foran tunnelåpninen, blir det ledet effektivt inn i tunnelen. Men dersom ionet ikke ligger rett foran åpningen, vil det ikke kunne sendes inn i tunnelen, fordi det ikke kan flyttes for å nå inngangen.

Sammen med studenten Byoungwoo Kang har Ceder funnet en måte å omgå problemet på ved å lage en ny overflatestruktur som gjør det mulig for litium-ionene å bevege seg raskt rundt på utsiden av materialet. Ceder sammenligner dette med en ringvei omkring en by. Når et ion som beveger seg langs denne ringveien og når fram til en tunnel, vil det umiddelbart ledes ned i tunnelåpningen.

Ved å bruke den nye prosesseringsteknikken, lagde de to forskerne et lite batteri som kunne lades helt opp eller helt ut på mellom 10 og 20 sekunder, mens det tar seks minutter å gjøre det samme med en celle lages av ikke-prosessert materiale.

Muligheten til å lade opp eller lade ut batterier på sekunder i stedet for timer, kan åpne for nye teknologiske bruksområder og forårsake livsstilsendringer, skriver Ceder og Kang i Nature-artikkelen.

Ifølge Ceder skal det nye materialet degraderes i mye mindre grad enn andre batterier under gjentatt opp- og utladning. Dette skal kunne føre til mindre og lettere batterier, siden mindre materiale er nødvendig for å oppnå det samme resultatet.

Forskerne ser for seg at det først og fremst er mindre batterier som vil kunne dra nytte av den nye teknikken, selv om den også kan brukes for å oppnå raskere opplading av elektriske biler. Årsaken er at det er begrenset hvor mye strøm som til enhver tid kan leveres via strømnettet i private hjem.

Ceder mener at den nye prosesseringteknikken vil kunne bli tatt i bruk i batterier som kommer på markedet innen to til tre år. Teknikken har foreløpig blitt lisensiert ut til to selskaper.

Via digi.no.


13. Mars 2009  
Gratulerer med dagen, WWW!

I dag feires en helt spesiell merkedag på det europeiske kjernefysikklaboratoriet CERN i Sveits. Det er 20 år siden fysikeren Tim Berners-Lee leverte sitt første forslag til et globalt informasjonssystem basert på hypertekst.

Eller sagt på en annen måte: Det er 20 år siden weben ble oppfunnet.

Den 13. mars 1989 sendte Berners-Lee ledelsen ved CERN et forslag til et åpent informasjonssystem basert på hyperlenking av dokumenter. Det var opprinnelig ment som et svar på CERNs interne behov for bedre styring av all intern informasjon verdørerede laboratoriets forsøk med partikkelakselleratorer og andre eksperimenter, men viste seg raskt å ha et større postensiale.

For å si det forsiktig.

Som oppfinnelse må weben sies å være helt der oppe med hjulet, boktrykkerkunsten og et fåtall andre teknologiske innovasjoner som representerer de store veiskillene i vår sivilisasjons utvikling.

Det skal sies at det nok vil være diskusjon om hvorvidt dette er det egentlige jubileet. Kanskje det heller burde markeres i august 2011, på 20-årsdagen for at den første webadressen, http://info.cern.ch/, gikk online?

Eller kanskje det burde feires i april 2013, tyve år etter at world wide web ble gjort åpent tilgjengelig på internett og den første grafiske nettleseren, Mosaic, ble lansert?

Internett som sådan er atskillig eldre. ARPANET, som er forløperen, har røtter tilbake til den kalde krigen på 1970-tallet. Og det første åpne, TCP/IP-baserte nettet, en slags internett-baby, ble fyrt opp i 1983.

Men i morgen blir det altså feiring i Sveits. Det var senioringeniør Kjetil Kjernsmo i Computas som gjorde meg oppmerskom på jubileet. Han fikk den nøyaktige datoen bekreftet av ingen ringere enn Berners-Lee selv, i denne IRC-chatten om det som har vært Berners-Lees hjertesak de siste årene; den semantiske weben, også kalt web 3.0.

Det blir en liten markering på CERN 13. mars, skriver Berners-Lee, og legger til: Det opprinnelige forslaget var bare datert «mars 1989».

Forskningsinstitusjonen CERN er de siste årene mest kjent for å huse den gigantiske partikkelakselleratoren Large Hadron Collider (LHC), som for tida er under reparasjon. Men på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet var den arbeidsstedet til Berners-Lee - helt til webprosjektet ble så altoverskyggende at CERN i 1993 fraskrev seg alle rettigheter til teknologien.

I 1994 forlot Berners-Lee CERN for å grunnlegge World Wide Web Consortium (W3C), som skulle samle industrien om åpne standarder og sørge for at weben ville forbli en åpen plattform for innovasjon.

Det er fortsatt ingen selvfølge at den skal være det. Sterke samfunnskrefter jobber utrettelig for å ta fra deg det frie, åpne nettet.

Derfor er det et poeng å markere en slik dag, og ikke ta weben som en selvfølge. Gratulerer med dagen.

Via Dagbladet.no.


9. Mars 2009  
Advarer mot mange megapiksler

Flere megapiksler betyr på ingen måte bedre bildekvalitet. Dette kan en blant annet se ved at en rekke kompaktkameraer for lengst fått mange flere megapiksler enn enkelte speilreflekskameraer. Det betyr ikke speilreflekskameraene tar noe dårligere bilder.

Men tross i at dette har vært velkjent informasjon for de fleste med teknisk innsikt i lang tid, har alle de store kameraprodusentene brukt antall megapiksler som et kraftig salgsargument, og vi har havnet i det som gjerne omtales som «megapikselkappløpet».

Det handler om at det har blitt viktigere å ha mange megapiksler enn god bildekvalitet for å kunne få solgt produkter til forbrukere. Får en kunde valget mellom to kameraer i butikken, der det ene har 12 og det andre har 8 megapiksler, så vil de fleste velge det første.

Men nå har Olympus sett seg lei på dette kappløpet. I et intervju med ZDnet sier sjefen for Olympus’ speilreflekskameraer at de nå ikke ønsker å presse opp flere megapiksler på sine forbrukerrettede speilreflekskameraer.

"12 megapiksler er, mener jeg, nok for å dekke de fleste bruksområdene for forbrukere. Vi har ikke noen planer om å delta i megapikselkrigen med vår E-serie", forteller Akira Watanabe.

Dette betyr ikke at han mener at 12 megapiksler alltid er nok, men at dette er det maksimale de bør presse ut av bildesensorstørrelsen de benytter på sin E-serie.

"Vi tror ikke at 20 megapiksler er nødvendig for alle. Hvis en kunde vil ha mer enn 12 megapiksler, så bør han går for en modell med fullformatsbrikke".

Det er ikke antallet megapiksler i seg selv som er problemet, men problemet er når man øker antall megapiksler uten å øke den fysiske størrelsen på bildebrikken. Og det Watanabe sier er at vil du ha mer megapiksler, så må du også kjøpe et kamera med større bildebrikke.

Fremfor å kjempe om masse megapiksler så sier Olympus-sjefen at selskapet heller vil jobbe med å forbedre kvaliteten på bildene med høy ISO (evnen til å ta bilder når det er lite lys), bedre farger og ikke minst dynamisk rekkevidde (mer detaljer i lyse og mørke områder).



© 2000 - 2011 Kjell Arnesen