Dette er arkivert innlegg

[an error occurred while processing this directive]
FORSIDE BLOGG PIXLER FOTOS MULTIMEDIA LINKER INFO ARKIV


« Må ha 60.000 flere ansatte i eldreomsorgen     RetroBlogg     Siste liten julegave? »
19. Desember 2007  
Forhåpentligvis med helsa i behold, også

Trykk for større bildeKanskje er den verdens aller vakreste julesang, den rå balladen «Fairytale of New York» med The Pogues og Kirsty MacColl fra 1987.

Den er iallfall kåret til den best likte julesangen av tv-kanalen VH1s seere flere år på rad.

Denne uka var låta plutselig oppe i mediebildet igjen, da det ble kjent at den britiske radiokanalen BBC Radio 1 ville sensurere ordet «faggot» (slang for homofil, journ.anm) fra teksten.

De to vokalistene som synger den melankolske julesangen om et forsoffent og kranglete irsk par i New York, har derimot møtt hver sin triste skjebne i kjølvannet av suksessen.

Frontfigur Shane MacGowan i The Pogues er velkjent for sitt misbruk av alkohol og narkotika gjennom mange år. Og Kirsty MacColl døde i en dramatisk båtulykke i 2000.

Shane McGowan ble født 1. juledag for femti år siden. Men den irske frontfiguren i The Pogues har levd hele sitt liv med et ukristelig forbruk av alkohol og dop.

"Allerede i tenårene ble han lagt inn til avrusning for alkohol, valium og sentralstimulerende piller etter at han prøvde å hoppe ut av et vindu," fortalte en venn av MacGowan til avisa The Daily Telegraph i 1997.

I et intervju med The Guardian fra 2004 forteller MacGowan om barndommen i Irland. I barndomshjemmet fikk den lille gutten to Guinness før leggetid hver kveld, og som åtteåring ble han introdusert for whiskey av onkelen, hevder sangeren.

"I familien vår var tanken at dersom barna vil ha en drink, kan de få det. For alle de ungene som ble nektet alkohol, ville ende opp som rusmisbrukere", trodde man.

Allerede som fjortenåring tok MacGowan LSD for første gang, og han kan nok trygt sies å ha motbevist familiens teori.

Historiene om ham er tallrike og tragikomiske. En gang skal han ha bestilt henting av privatsjåfør fra kontorene til plateselskapet, og MacGowan sto og ventet i en time før han kom på at selskapet hadde skiftet lokaler året før.

Han skal ha prøvd å kaste seg ut av en bil i 70 km/t for å bevise at han var udødelig. Og da han gikk forbi en butikk med utstoppede dyr i London, høy på LSD, sto en utstoppet bisonokse utstilt på gata utenfor butikken. MacGowan løp til nærmeste telefonkiosk, ringte politiet og meldte fra om at ville dyr var løs i Londons gater.

Gullplatene fra velmaktsdagene til The Pogues solgte han til en brukthandler. Tennene forsvant da han i sakefylla i Japan falt ut av en varebil og landet med ansiktet først i asfalten.

"To varebiler hentet oss på en togstasjon. Shane var så ille tilredt at han ble satt i en varebil for seg selv. Da den høflige japanske sjåføren åpnet døra for ham, var Shane så dritings at han bare falt rett ut av døra. Da vi tok ham med til hotellet, trodde personalet at han hadde vært i en bilulykke", mimrer mandolin-spiller Terry Woods i The Pogues i et intervju med The Guardian.

I 1981 startet McGowan bandet Pogue Mahone, irsk for «kyss meg i ræva». Senere ble navnet forkortet til The Pogues.

Alkoholinntaket ble derimot ikke kuttet ned på, snarere tvert imot. I 1988 skrev en spaltist i musikkbladet Q at MacGowan skylte ned piller mot magesår med brandy, vin, portvin og champagne. Samme år skulle bandet til USA for å varme opp for selveste Bob Dylan. MacGowan presterte å miste fire fly før han til slutt kollapset på flyplassen Heathrow.

En lege fastslo at han hadde betennelse i leveren, og kom til å dø innen to år hvis han ikke la spriten på hylla. MacGowan fulgte legens råd - og byttet til hvitvin.

MacGowan forlot The Pogues i 1991, men fortsatte med ulike typer rus. Han hevder han fikk en oppvåkning og sluttet å bruke heroin da artisten Sinead O'Connor fant ham livløs på gulvet i leiligheten og meldte ham til politiet i 1999.

"Jeg elsker Shane, og det gjør meg så sint å se ham ødelegge seg selv", forklarte O'Connor til avisa The Sun etter episoden.

McGowan drikker fremdeles relativt tett, men ikke så mye som før, ifølge ham selv. Og han hevder at de eneste pillene han tar, er beroligende på resept fra legen. Han sier at han vil flytte tilbake til Irland når han blir gammel.

"Ikke for å pensjonere meg, men for å begynne å leve et skikkelig liv. Jeg har lyst til å bli en gammel mann med livskraft og vettet i behold", sa MacGowan til The Telegraph i 1997. Før han la til uten spor av ironi:

"Forhåpentligvis med helsa i behold, også".

Rått kopiert fra Dagbladet.

Personlig [15:29]


divider


Trackbacks

TrackBack URL for dette innlegget:


Under finner du linker til weblogger som referer til 'Forhåpentligvis med helsa i behold, også' fra RetroBlogg.


© 2000 - 2015 Kjell Arnesen