Oldtidsbyen Seuthopolis er en av de best bevarte thrakiske byene.
Den ble oversvømmet i 1954, bare 6 år etter den ble oppdaget for første gang i moderne tid. Styresmaktene i Bulgaria ønsket da å lage en dam av elven Tundzha heller enn å fortsette utgravingene.
Byen har dermed ligget trygt under 150 millioner kubikkmeter vann i mange år.
Nå ønsker den ambisiøse arkitekten Jeko Tilev å redde den druknede byen. Både for å fortsette utgravingene, men også for å lage det om til en spektakulær turistattraksjon.
Det enorme prosjektet går ut på å bygge en 20 meter tykk og 1,27 kilometer lang mur rundt byen for å stenge vannet ute.
Turistene skal fraktes ut til byen i båt og ned til Seuthopolis-gater med 20 meter- høye glassheiser eller trapper.
Det amerikanske Kepler-teleskopet ble sent fredag skutt ut i verdensrommet fra Cape Canaveral-basen i Florida.
NASAs oppskytningen av Delta II-raketten som brakte teleskopet ut i verdensrommet gikk etter planen, og etter 62 minutters ferd ble teleskopet frigjort fra raketten, 721 kilometer fra jorda.
Kepler-teleskopet skal jakte på planeter i vår egen galakse, Melkeveien, som ligner på jorda, og forskerne venter i spenning på resultatet.
"Oppdraget skal forsøke å svare på et spørsmål som er like gammelt som tiden i seg selv; om det er andre planeter som vår der ute", sier Ed Weiler i NASA.
"Dette er ikke bare et vitenskapelig prosjekt, det er et historisk prosjekt", mener Weiler.
Kepler-teleskopet skal fokusere på det samme punktet i verdensrommet i tre og et halvt år, og forskerne regner med at rundt 100.000 stjerner vil passere i teleskopets synsfelt før oppdraget er over.
Prislappen for letingen etter planeter som ligner på vår egen, er på drøyt 4,2 milliarder kroner.
Romteleskopet Hubble, som har åpnet det fjerne universet for våre menneskelige øyne, skal få leve enda lenger.
8. oktober setter sju astronauter seg om bord i romferja Atlantis for å bli skutt opp til banen der Hubble kretser rundt planeten vår. I løpet av den elleve dager lange ekspedisjonen skal det 18 år gamle Hubble-teleskopet få en oppgradering som gjør at det kan fungere i minst fem nye år.
Knapt noe annet instrument har vist oss det fjerne universet slik Hubble har gjort. Sylskarpe bilder av galakser, nyfødte stjerner og voldsomme eksplosjoner har tatt pusten fra astronomer og folk flest i mange år.
Hubble har også med sine finstemte instrumenter klart å ta bilder av galakser så langt borte at vi i realiteten har sett nesten tilbake til universets opprinnelse. For når Hubble tar bilde av en galakse tolv milliarder lysår unna, blir det et bilde av hvordan galaksen så ut for tolv milliarder år siden.
Den enorme skarpheten i bildene fra Hubble er kanskje det som har forbløffet oss mest. Nå kommer bildene til å bli enda skarpere. Det viktigste vitenskapelige målet med denne siste serviceturen til Hubble er å installere et helt nytt kamera, Wide Field Camera 3.
"Dette kameraet er ett av instrumentene som vil gjøre Hubble ti ganger bedre", sier en av astronautene som skal gjøre jobben opp i rommet, John M. Grunsfeld.
Det nye kameraet fungerer på flere bølgelengder av lys, og vil gi både skarpere og mer komplette bilder av det teleskopet fokuserer mot.
Mandag 11. august feiret Hubble et jubileum. Da hadde romteleskopet gått til sammen 100.000 runder rundt jorden. Siden 1990 har den gått i bane rundt Jorden med en fart på cirka 28.000 kilometer i timen.
NASA er overbevist om at de har funnet is på Mars.
Et lyst materiale åpenbarte seg planeten da NASA-fartøyet Phoenix Mars Lander gravde en liten grøft i bakken på planeten. Fire dager senere var materialet borte.
"Det må ha vært is", sier Peter Smith ved University of Arizona i Tucson til NASAs nettsider. Smith arbeider med å tolke dataene fra fartøyet på den røde planeten.
Nederst i artikkelen vises NASAs animasjon av fenomenet. Bildene som veksler er tatt med fire dagers mellomrom og viser at det hvite materialet er blitt borte.
"Disse små klumpene som forsvinner fullstendig i løpet av få dager, er et perfekt bevis på at det er is. Vi stilte spørsmål om det kunne være salt. Salt kan ikke gjøre det", sier Smith.
Klumpene lå på bunnen av en grøft som forskerne kaller «Dodo-Goldilocks». Grøften ble gravd 15. juni av robotarmen til Phoenix Mars Lander. Dette var den 20. marsdagen (sol 20) etter at fartøyet landet på mars. På sol 24 var flere av bitene blitt borte.
Også ved en senere graveoperasjon har robotarmen til Phoenix Mars Lander støtt på et hardt materiale på omtrent samme dybde som den antatte isen ble funnet. Forskere håper at de kan ha støtt på mer is.
Seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter sier det er en stor oppdagelse om det virkelig er funnet is på Mars.
"Hele målet med ekspedisjonen er å påvise is eller vann i en annen form", sier Brekke til tv2nyhetene.no.
"Det er det som har vært det store spørsmålet lenge. Is er ikke påvist tidligere, men man har trodd at sjansene var store for å finne is der hvor fartøyet ble satt ned", sier han.
Om man klarer å bevise at det er is, er sjansen større for at det en gang kan ha vært liv på Mars i form av mikroorganismer.
NASA vil forsøke å få prøver av stoffet over i bitte små ovner og så varme opp stoffet. Når det fordamper, vil måleinstrumenter registrere hva slags stoff det er.
Rødvin er styrket som hjertedrikk. Selv små doser av stoffet reservatrol er bra, viser ny forskning.
Forsøk gjort på middelaldrende mus viser at små doser av stoffet resveratrol gir samme effekt som en lavkaloridiett - det øker levealderen.
Tidligere trodde forskerne at dosene av resveratrol måtte være mye større, slik at man nærmest måtte drikke seg i hjel for eventuelt å bli frisk og sunn, skriver Forskning.no.
Men den nødvendige dosen kan være så liten at resveratrol kan forklare det såkalte «franske paradokset», som går ut på at franskmenn spiser fet mat med usunne mettede fettsyrer, men likevel har mindre hjerte- og karsykdommer enn folk fra andre land.
Rødvin inneholder resveratrol, og det daglige glass rødvin til måltidet kan derfor forklare dette paradokset.
Stoffet virker ved å endre måten genene skrur seg av og på i kroppen med økende alder. Den nye studien viser at selv lave doser resveratrol påvirker måten genene kommuniserer med kroppen på. Og effekten er den samme som ved å senke inntaket av kalorier med 20 til 30 prosent.
Resveratrol finnes i planter, og plantene bruker stoffet til å forsvare seg mot angrep fra bakterier og sopp.
Det er mulig å få i seg stoffet uten å drikke vin - reservatrol utvinnes nemlig og selges som kosttilskudd, samt at druesaft inneholder like mye resveratrol som rødvin.
Men det er flere undersøkelser som viser at moderat alkoholforbruk reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Både de som drikker lite eller ingenting og de som drikker veldig mye, vil lettere kunne få hjerteproblemer og andre helseplager.
To ferske studier, fra Karolinska instituttet i Sverige, viser at regelmessig alkoholinntak reduserer risikoen for å utvikle leddgikt betraktelig, melder BBC.
Leddgikt eller revmatoid artritt er en kronisk leddsykdom med ukjent årsak. Sykdommen gir leddbetennelser som fører til ødeleggelse av ledd.
De totalt 2,750 deltakerne i de to studiene ble spurt om levemåte, deriblant drikkevaner og røykevaner.
De deltakerne som ukentlig fikk i seg alkohol tilsvarende fem glass rødvin hadde opptil 50 prosent mindre sjanse for å utvikle leddgikt sammenlignet med dem som drakk minst.
Studien viste derimot at røyking var en signifikant risikofaktor for å utvikle sykdommen.
Hvorfor alkohol ser ut til å ha denne effekten er fremdeles uklart.
Bekreftelsen på at romsonden var landet kom som ventet klokken 1.53 natt til mandag, ti måneder etter at Phoenix la ut på den 679 millioner kilometer lange ferden fra jorden.
Radiosignalene som bekreftet landingen brukte drøyt 15 minutter på å nå jorden, og lettelse var stor i NASA-hovedkvarteret i Houston da det hele var over.
"Phoenix har landet", lød den kortfattede bekreftelsen fra en talsmann da radiosignalene ble mottatt.
Den amerikanske romfartsorganisasjonen hadde på forhånd fotografert landingsstedet nøye, av frykt for en kræsjlanding.
Landingsstedet ligger i Vastitas Borealis, som er en del av slettelandet i nord på Mars. Breddegraden tilsvarer Lofotens plassering på jorda.
Forskerne tror at området tidligere var dekket av hav, etter at den amerikanske romsonden Odyssey tidligere har funnet indikasjoner på is like under overflaten.
Sist NASA lyktes med en kontrollert landing på Mars, var i 1976. Det siste forsøket fant sted i 1999, da romsonden Polar krasjlandet.
Phoenix traff den ytre atmosfæren rundt Mars med en fart på over 20.000 kilometer i timen, og ble utsatt for over 1.400 varmegrader de neste minuttene.
Farten ble bremset ned til 200 kilometer i timen ved hjelp av en fallskjerm, før tolv rakettmotorer til slutt ble koblet inn og bremset farten til under 10 kilometer i timen rett før landing.
NASAs romsonde skal ta prøver av jordsmonnet for å undersøke om det finnes spor av liv på den røde planeten.
Mars hadde tidlig i sin historie mye vann. Men vannet forsvant, og forskerne vet ikke hvorfor dette skjedde og hvor vannet ble av. For å løse noe av mysteriet har sonden med seg sju ulike instrumenter og en gravearm som kan hente prøver en halv meter nede i bakken.
Instrumentene er også i stand til å oppdage tegn til liv i form av utdødde eller levende mikroorganismer.
Phoenix har en forventet levetid på 90 dager etter landing, men kan komme til å operere i flere år om NASA er heldig.
Prislappen for Mars-ferden er på rundt 2,4 milliarder kroner.
NASAs romsonde «Phoenix Mars Lander» skal etter planen lande på Mars natt til mandag. Går alt bra, kan letingen etter is, vann og liv begynne.
"Omkring klokken 01:53 natt til mandag 26. mai får vi vite om landingen på krigsgudens planet har vært vellykket eller ikke", sier romfartsekspert og sivilingeniør Erik Tandberg ved Norsk Romsenter.
Landingsstedet ligger på 68 grader nord, på slettelandet som kalles Vastitas Borealis. Tidligere undersøkelser fra en sonde i bane rundt planeten har vist at det kan være vann i form av is like under overflaten.
Landingsstedet ligger mye lenger nord enn de som har blitt brukt for andre romsonder.
"NASAs nye marssonde skal ta prøver av jordsmonnet for å undersøke om det finnes vannis og spor av mikrobielt liv i arktis på den røde planeten", sier Tandberg på Norsk Romsenters nettsted.
Mars hadde tidlig i sin historie mye vann. Vannet forsvant, og forskerne vet ikke hvorfor dette skjedde og hvor vannet ble av. Romsonden skal forsøke å løse noe av mysteriet. For å gjøre dette, har sonden med seg sju ulike instrumenter og et graveredskap som kan nå en halv meter ned i bakken.
Phoenix har en forventet levetid på 90 dager etter landing på den røde planeten.
Men før arbeidet kan ta til, må sonden gjennom en krevende landing. Overfartsseksjonen som har levert strøm under turen fra jorden, fjernes før sonden når atmosfæren. Deretter snur sonden seg slik at varmeskjoldet peker nedover.
Farten vil være på over 20.000 kilometer i timen, og sonden vil være omgitt av het plasma i noen intense minutter. Godt inne i atmosfæren slår sonden ut en fallskjerm. Varmeskjoldet faller av og landingsstellet foldes ut. Sekunder senere starter sonden opp de tolv små rakettmotorene for å bremse landingen til en fart på 8 kilometer i timen.
Det er ikke enkelt å lande et fartøy på Mars.
"Så langt har bare fem av de 13 sondene som har blitt sendt til Mars, overlevd landingen", sier Tandberg.
Det har latt vente på seg, det elektroniske papiret. men nå er det her. Riktignok i Amazon.com's egen, proprietære utgave foreløpig, men gitt alle tings iboende tekniske akselrasjon, er det vel ikke lenge før andre følger etter.
Dingsen heter Kindle(?) og allerede nå finnes det en rekke bøker å få lastet ned fra Amazon. Ja, for den har jo trådløs forbindelse, men som sagt: Bare til Amazon. Og billig er den ikke heller.
NASAs romsonde «Phoenix» satte lørdag kursen mot Mars, hvor den skal grave etter vann og kjemikalier for å finne ut om liv kan eksistere på planeten.
Etter en vellykket oppskyting fra Cape Canaveral skal sonden i ni måneder fare gjennom rommet, før den lander på den røde planet i mai neste år.
Sonden skal bringe på det rene om det på Mars ligger til rette for at liv kan utvikle seg, eller om det noen gang i fortiden har gjort det. Kostnadene til utvikling, instrumenter, oppskyting og drift er beregnet til knappe 2,4 milliarder kroner.
«Phoenix» ble skutt opp om bord i en ubemannet Delta-rakett fra flybasen Cape Canaveral i delstaten Florida, ifølge Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.
Oppskytingen ble gjennomført nøyaktig da den skulle, og raketten var enkelt synlig i fem minutter som en oransje flekk blant stjernene.
Etter oppskytingen fulgte noen minutter i intens spenning i påvente av kontakt med romferja.
– Alt ser normalt ut, men vi fikk noen nervøse øyeblikk, sier oppskytingsdirektør Chuck Dovale.
– Det føltes som en evighet, men vi var usikre i omkring 20 minutter. Vi hadde håp om at «Phoenix» skulle ringe hjem, og det gjorde den, sier han.
Sonden skal lande i nærheten av nordpolen på Mars 25. mai neste år for å ta prøver av jorda og isen som fins der.
– Hittil har vi bare hatt fjernmålinger og radarbilder som viser at isen er der. Nå skal vi for første gang finne ut hva isen inneholder, sier administrerende direktør Bo Andersen ved Norsk Romsenter.
– Sammensetningen av isen vil fortelle mye om både klimahistorie og geologisk utvikling, legger han til.
Hovedhensikten med oppskytingen er å bringe på det rene om det på Mars ligger til rette for at liv kan utvikle seg, eller om det noen gang i fortiden har gjort det. Tidligere undersøkelser på Mars har frembrakt geologiske og kjemiske beviser for at det i fortiden har vært vann på planeten, men hittil har det ikke vært mulig å foreta noen dybdeanalyser.
Men «Phoenix» skal i stedet for å bevege seg rundt på planetens overflate konsentrere seg om et bestemt område hvor den skal granske terrenget på et molekylært nivå.
– Instrumentene er i stand til å oppdage tegn til liv i form av utdødde eller levende mikroorganismer, sier Andersen.
Forskerne er særlig interessert i om det finnes organiske molekyler.
– Dersom vi finner organiske molekyler, vil vi ikke definitivt kunne si om de stammer fra liv i fortiden, sier forsker William Boynton ved University og Arizona.
Science fiction forfatteren Charles Stross, forøvrig vinner av Locus Award 2006 med "Missile Gap" (One Million A.D.), har kommet med noen betraktninger om utforskningen av verdensrommet og en eventuell kolonisering av det. Meget interessant lesning og kommentarene og diskusjonen som følger er minst like interessante. Han anskueliggjør dessuten avstandene i verdensrommet på en lettfattelig måte og viser hvor utrolig vanskelig det egentlig er å ferdes der.
Hans hovedkonklusjoner er at utforskningen av verdensrommet må fortsette, men at kolonisering i beste fall ligger århundrer fram i tid.
Tsjernobylulykken i 1986 er den hittil mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så voldsom at taket på reaktoren ble blåst av og 31 mennesker ble drept.
Enorme mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Mengden var 100 ganger større enn utslippet i forbindelse med atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945 under den andre verdenskrig. (Fra Wikipedia.)
Men les hva britiske forskere har funnet ut nå, drøyt 20 år senere:
Blant redningsmannskapene og de nærmeste naboene til atomkraftverket økte risikoen for å dø av radioaktiv stråling med beskjedne 1 prosent, slår Jim Smith ved britiske Centre for Ecology and Hydrology fast i en ny studie.
Strålingen fra det ukrainske atomkraftverket der den ene av reaktorene gikk i lufta i april 1986, er dermed ikke farligere enn vanlig luftforurensning eller passiv røyking, konkluderer Smith.
Smith, som har fått statlig støtte via Natural Environment Research Council til sin forskning, har gjentatte ganger besøkt den 30 kilometer brede evakueringssonen rundt Tsjernobyl-kraftverket og registrert et rikt dyreliv der.
Folk i området lever også til de er godt over 70 år, tilsynelatende upåvirket av drøyt 20 år med stråling.
"Folk som fortsatt lever i det offisielt forlatte området rundt Tsjernobyl, kan faktisk vise seg å løpe lavere helserisiko enn om de var utsatt for luftforurensningen i store byer som Kiev", oppsummerer Smith i siste utgave av tidsskriftet BioMedCentral Public Health.
De 134 brannmennene og helikopterflygerne som ble akutt syke etter å ha blitt eksponert for store doser radioaktiv stråling etter ulykken, er holdt utenfor i Smiths studie. Rundt 40 av disse er døde.
Rundt 4.000 mennesker utviklet også kreft i skjoldbruskkjertelen som en direkte følge av ulykken i 1986, de fleste av dem barn og ungdommer. 99 prosent av disse har imidlertid overlevd kreftsykdommen.
Smith mener den relative risikoen knyttet til radioaktiv stråling må settes i perspektiv, ikke minst for å berolige befolkningen rundt Tsjernobyl som i over 20 år har levd med frykten for å få kreft.
"Feiloppfatningen om radioaktiv risiko har forårsaket alvorlige økonomiske, sosiale og psykologiske problemer for befolkningen", slår den britiske forskeren fast.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere anslått at 9.000 mennesker kommer til å dø som følge av radioaktiv stråling fra Tsjernobyl-kraftverket, mens miljøorganisasjonen Greenpeace har spådd at hele 93.000 kommer til å dø.
Man skal ikke begynne det nye året for hardt, derfor har jeg benyttet arbeidstiden til å ta en test. (Test Freak? Moi....?)
Denne gangen var det DinSide.no som hadde en test hvor jeg skulle prøve kunnskapen min om skikk og bruk/takt og tone og om jeg kan oppføre meg korrekt i hverdagen og til fest og til høytidelige anledninger. Selvfølgelig! Les bare hva resultatet ble etter 20 spørsmål:
Svigermors drøm
Pikenes Jens, eller little miss Martha Stewart? Du vet presis hvordan en oppfører seg korrekt i de fleste situasjoner, og enda noen fler. Pass på så du ikke bikker over og blir for stiv. Det skader ikke å løsne litt på snippen en gang innimellom. Egentlig burde du levd på 50-tallet. Men det var kanskje da du hadde din glanstid?
Nå levde jeg faktisk gjennom hele 50-tallet. Kanskje det er derfor jeg er så dannet? Men glanstid? Neppe.
Om du har lyst til å måle dine kunnskaper mot mine, versågod. Du finner testen her.
Vann på Mars!
Så fikk de da endelig beviset for det de har lett etter i alle disse årene. Bevis for at det fantes og finnes vann på Mars. Skjønt helt sikre kan de vel neppe være før de har funnet det "live". Men tegnene er tydelige.
De to bildene, som er vist her, er tatt med 6 års mellomrom og viser tydelige spor av at det har rent vann der. Og vann er som kjent grunnlaget for liv. Så diskusjonen om det er/har vært liv på Mars har skutt fart igjen. Aftenposten skriver i dag følgende:
NASA mener å ha funnet bevis for at det nylig har eksistert rennende vann på den røde planeten, melder nyhetsbyrået AP.
Forskerne har studert bilder av Mars tatt av romfartøyet Mars Global Surveyor. Bildene viser det som kan være ferske endringer på overflaten av Mars, som kan være forårsaket av rennende vann.
Funnene er publisert i tidsskriftet Science.
"Dette er en av de største nyhetene fra Mars på mange år", sier romfartsekspert Erik Tandberg i en pressemelding fra Norsk Romsenter.
"Disse funnene kommer sikkert til å få diskusjonen om liv på Mars til å blusse opp igjen", tror han.
Vann og en stabil varmekilde er avgjørende faktorer for at det kan eksistere eller en gang har eksistert liv på planeten.
"Dette viser hvor viktig det er å lete etter liv på Mars, enten det er liv som eksisterer nå, eller liv som har eksistert i fortiden", sier astrobiolog Bruce Jakosky ved University of Colorado i Boulder.
"Dette er enda en grunn til å tro at det kan finnes liv der", sier han.
Det er kjent at det finnes is ved Mars' polområder. Topografien på overflaten tyder også på at det fantes vann på Mars for millioner av år siden.
Den siste forskningen tyder på at det kan ha vært flytende vann på Mars helt nylig. Forskere ved Malin Space Science Systems i San Diego har sammenlignet bilder av to tørre elveleier tatt i 1999 og 2001 med nye bilder, tatt i 2004, av de samme elveleiene.
Ifølge forskerne viser de nyeste bildene lyse avleiringer i elveleiene som ikke var der på de eldste bildene. Forskerne konkluderer med at avleiringene er leire, salt eller rim avsatt av vann som har rent gjennom elveleiet.
Ekstremt lave temperaturer og lavt trykk gjør at at vann på Mars bare kan være flytende i kort tid før det vil bli til gass eller is.
Først trodde jeg det var en spøk, fordi et dyr som ser slik ut hører hjemme i tegneserienes verden. Langt i fra. Denne underlige utseende skapningen er fanget i australske farvann. Les bare:
Nasa leter etter et alternativ til de kostbare oppskytingene. Nasa inviterer derfor private entreprenører til en konkurranse som skal ende med et alternativ til disse oppskytingene. Målet er å lage noe som likner på en romheis: Altså en modul på bakken og en i bane rundt Jorden, med en kabel mellom.
Selv om tanken virker som den er hentet fra en science-fiction-film fra 1970-tallet, mener flere entreprenører at det er fullt mulig, skriver Florida Today.
Forskere fra ulike selskaper og universiteter vil trolig stå å lange køer når de kommer til New Mexico neste måned for å presentere sine forslag, for det er mange som har meldt sin interesse.
Det er dessuten flere forskere som mener at Mars er den beste planeten å teste ut en slik romheis på, fordi Mars har en 24,5 timers dag og en tynn atmosfære. Andre mener man uansett først må teste romheisen ut på Jorden før vi en gang tenker på å flytte byggingen til Mars.
Intelligens og kjønn henger tett sammen, mener den kanadiske forskeren J. Philippe Rushton, ved University of Western Ontario. Han har gjennomført en sammenlikningsstudie, publisert i septemberutgave av fagtidsskriftet Intelligence, basert på 100 000 resultater fra SAT-tester.
SAT er en nasjonalprøve som gjennomføres i slutten av den videregående opplæringen både i USA og Canada.
Testresultatene blir så brukt for å søke opptak på universitet og høyskoler. 17-18-åring testes i skrive- og leseferdigheter, samt matematikkunnskaper.
Ved å måle den generelle intelligensen, kom Rushton frem til at menn hadde i gjennomsnittet en IQ som lå 3,6 poeng høyere enn kvinnenes.
Ifølge Det nye testamentet gikk Jesus på vannet, men en professor i Florida lanserer nå en noe mindre mirakuløs forklaring på dette. Han tror Jesus gikk på isen.
Doron Nof er professor i oseanografi ved Florida State University, og bygger sin teori på gammel statistikk over vær og vannforhold i regionen.
På bakgrunn av dette mener Nof å kunne fastslå at det var betydelig kaldere i området for mellom 1.500 og 2.600 år siden, med andre ord da Jesus skal ha levd der.
Så kaldt tror professoren at det var, at det la seg is på vestsiden av Genesaretsjøen der Jesus angivelig var ute og gikk. Og gå på is kan som kjent de fleste av oss gå. Nof lanserer sin teori i siste utgave av Journal of Paleolimnology, og er nøye med å understreke at det dreier seg om «en mulig forklaring» på hvordan historien om Jesus' spasertur oppsto.
Mannen er faktisk en Fritjof Nansen Professor of Physical Oceanography, han fikk i 2005 European Geosciences Unions Nansenmedalje for "fundamental contributions to the understanding of the movement of fluids within the ocean and its relationship to the interaction with the atmosphere above". Kanskje derfor han er så opptatt av is?
Fem ganger de siste 15 årene har NASA forsøkt å sende fartøyer inn i bane rundt Mars. Med fredagens vellykkede operasjon har tre av forsøkene vært vellykket. Prosjektet har en tidsramme på to år og en prislapp på nesten fem milliarder norske kroner.
Reisen fra Jorda til Mars begynte i august i fjor. Fredag ettermiddag startet sonden de seks rakettmotorene og ble fanget inn av planetens tyngdekraft.
Etter 21 minutter forsvant fartøyet bak Mars, og kontakten med kontrollsentralen opphørte. 30 nervepirrende minutter senere ble det klart at sonden hadde kommet inn i en riktig bane.
Hvis Mars Reconnaissance Orbiter klarer å komme i bane fredag er den ventet å kunne sende mer informasjon tilbake til jorden enn alle tidligere Mars-ferder sammenlagt.
Sonden skal studere atmosfæren og overflaten på mars, og vil søke under bakken etter tidligere og nåværende vannkilder, melder CNN. Før dataene kan hankes inn må sonden sakkes ned nok til å trekkes inn i bane. Denne operasjonen er meget risikabel.
- I løpet av de siste 15 årene har NASA mistet to av fire romfartøy som har blitt sendt til planeten i nettopp denne fasen. Å komme seg i bane er ikke lett, sier prosjektleder Jim Graf til CNN.
Han tror ferden vil gjøre at de vitenskapelige verkene om Mars må skrives på nytt.
- Hver gang vi sender en ny sonde til Mars lærer de nye ting om planeten. Atmosfæren, overflaten, og i vårt tilfelle det som foregår under bakken, sier han.
Et universitet i USA går mot trenden med store biler, og har laget verdens aller minste.
Den litt spesielle bilen Rice University har utviklet, er et «singelmolekyl-kjøretøy», og måler 4x3 nanometer.
Nanobilen består av et chassis, fritt roterende aksler og fire hjul. Hvert hjul består av 60 atomer, og hjulavstanden på 3 til 4 nanometer er bare bittelittegranne større enn et DNA. Til sammenligning er et hårstrå omtrent 80.000 nanometer i diameter.
Forskerene Jim Tour og Kevin Kelly, som har laget bilen, håper å utvide produksjonen til også å omfatte nanolastebiler og andre transportmodeller som kan frakte atomer og molekyler i fremmede miljøer.
Det virkelig nye med denne «bilen» er at hjulene går rundt, og at den kan styres i ønsket retning.
Det har blitt laget lignende transportører tidligere, men dette er den første som som fungerer som en bil med aksler og hjul og kjører i ønsket retning, står det på hjemmesidene til Rice University.
Bilen og kommende lastebiler i samma skala skal brukes til å frakte oksygen og annet materiale i levende celler, og erstatte kroppens egne transportører dersom de har sviktet.
Space.com ha informert Det hvite hus om planene på onsdag.
I dag skal flere nøkkelkomiteer i Kongressen varsles og mandag skal det etter planen avholdes pressekonferanse.
Da kommer NASA til å fortelle verden at fire astronauter skal bo på månen i en uke.
De skal bygge en base på månens sydpol, der astronautene skal prøve å leve ved hjelp av månens egne ressurser.
Målet er å lage blant annet vann og drivstoff, noe som er helt nødvendig å få til før den første bemannede romferja lander på Mars en gang i framtida.
Det går også fram at astronautene som skal lande på Mars, skal bo på den røde planeten i minst 500 dager. Men når det kommer til å skje, er fortsatt høyst usikkert.
Det er fem måneder siden NASA begynte å jobbe med planene for den 5,5 meter lange mannskapskapselen i romferja.
Prosjektet er døpt «Exploration Systems Architecture Study», og er ventet å koste rundt 100 milliarder kroner.
Byggingen av selve månelandingsfartøyet er ventet å begynne i 2011.
Måneferden skal finne sted i 2018, 49 år etter at menneskene for første gang satte sine bein der.
Sist gang et menneske satte sin bein på månen, var i 1972.
Klokka 13:43 (Oslo) startet Mars Reconnaisance Orbiter (MRO) turen fra Cape Canaveral Air Force Station, Space Launch Complex 41, til Mars på toppen av NASA's første Atlas V rakett.
Alt gikk bra og MRO er nå på vei mot Mars hvor den ankommer om 7 måneder. Deretter skal NASA bruke 6 måneder på å få den i riktig bane før den begynner den vitenskapelige undersøkelsen.
Oppdatering [11.08.05 - 13:20]: Utskytingen er utsatt i minst 24 timer p.g.a. en softwarefeil.
Oppskytingen av NASA's Mars Reconnaissance Orbiter - MRO - er utsatt i minst ett døgn og er nå fastsatt til tidligst kl.: 7:50 på torsdag 11. august. MRO er NASA's neste skritt i utforsknngen av Mars. Og etter at de to Mars Roverne, Spirit og Opportunity, har overlevd mye lenger enn man hadde forventet (de har nå kjørt rundt der oppe i halvannet år - opprinnelig var levetiden antatt til 3 måneder.) er optimismen og forventningene er store foran oppskytingen.
Ferden vil som vanlig ta "rimelig" lang tid og den over to tonn tunge MRO vil ikke værefremme før i mars 2006 etter å ha tilbakelagt en 500.000.000 kilometers reise. Deretter skal den finjusteres i en periode slik at det vitenskapelige programmet ikke starter før i oktober 2006 og skal vare til desember 2008.
MRO vil sirkle rundt Mars og sende 10 ganger mer data om planeten enn det har vært mulig å overføre tidligere. I løpet av oppdraget vil den samle inn mer data om den røde planeten enn alt man tidligere har samlet inn.
At man i det hele tatt klar å få Cassini til å komme fram til Saturn etterå ha vært på vei i 7 (det står sju!) år er jo et mirakel i seg selv. Og når man i tillegg får førsteklasses vitenskapelige data og bilder må man jo bare innrømme at det finnes mennesker som i sin oppfinnsomhet overgår de fleste.
Men uansett hvordan de har klart det, det er jo et fantastisk vakkert bilde de har tatt av Saturns ringer.
Bildet viser en pilspiss i skifer fra yngre steinalder funnet på Aukra
50 arkeologer fra Vitenskapsmuseet i Trondheim i full sving for å grave opp kulturminner, før gassen fra det nye feltet Ormen Lange skal føres i land i Aukra kommune. Og prosjektlederen er meget entusiastisk på vegne av funnene.
Det eldste funnet er en spesiell bosetning datert til ca 9200 år f.Kr. Prosjektleder Hein Bjerk er henrykt.
Amerikanske forskere har oppdaget en stor asteroide som kan komme til å kollidere med Jorda i 2014.
Dersom vi har maks uflaks vil asteroiden treffe jordkloden 21. mars 2014, mener astronomene.
Men de legger til at risikoen for at det skal skje, bare er én til 909.000.
Likevel blir det ansett som en nødvendighet å følge med asteroiden på dens ferd mot Jorda, på grunn av dens størrelse og hastighet. Asteroiden skal være i overkant av en kilometer lang, og er dermed bare en tiendel av den som trolig utslettet dinosaurene for 65 millioner år siden, melder BBC.
Hastigheten er i overkant av 30 kilometer i sekundet. (Det er 108.000 km/t)
I teorien kan en slik asteroide skape ødeleggelser over et helt kontinent, sier BBC-ekspert Christine McGourty.
For 12 år siden siden ble levningene etter et menneske funnet i alpene mellom Østerrike og Italia. Nærmere undersøkelser viste at liket var 5300 år gammelt, noe som gjorde det til verdens eldste bevarte lik. Den døde fikk tilnavnet "Ismannen Øtzi" etter dalen der han ble funnet. De 5300 år gamle levningene er godt bevart på grunn av det kalde klimaet der de ble funnet.
Så han slik ut? En rekonstruksjon av hvordan forskerne mener Øtzi så ut og var utstyrt. De nye DNA-analysene tyder på at han var en vandrende jeger, som kom inn i et fiendtlig område.
Høyteknologisk: Ekspertene bruker både moderne teknologi og nitid detektivarbeid for å følge opp Øtzi-gåten. Det var røntgenstråling som avslørte skadene han ble påført før han døde.Tidligere har DNA-tester av mageinnholde vist at Ismannens to siste måltider besto av korn, planter, geite- og hjortekjkjøtt.
Inngangssår: En av forskerne peker på skulderen der Øtzi ble truffet av ei pil.
Øtzis levninger ligger i dag på arkeologi-museet i Bolzano i Italia. Her har liket blitt nøye ndersøkt. Dødsårsaken har likevel vært et mysterium. Først trodde man at Ismannen ble overrasket av en storm og frøs ihjel. Denne ble forkastet etter funnet av en pilspiss i venstre skulder. Nå mente ekspertene at Øtzi kunne være et drapsoffer. Et nitid detektivarbeid ble innledet, og spenningen var stor da forskerne fant mikroskopiske bloddråper på levningene.
En kvinnelig, engelsk teoretisk matematiker har blitt lei av påstanden om at kvinner dårligere til å lukeparkere enn menn. Hun har utarbeidet en formel som gjør at alle kan lukeparkere uten problemer, også kvinner. Hennes formel er visstnok ganske komplisert, men inneholder kun tre variabler. Og hvilke det er? Jo det er det geniale: Bilens lengde, lukens størrelse og bilens svingradius!
?????
Som dreven lukeparkerer (av nødvendighet mer enn dyktighet) er det en ting jeg ser etter når det skal lukeparkeres: Hvis luken er stor nok til bilen, uansett om den bare er ti cm. større, kommer jeg inn. Så enkelt er det, for hvis ikke du klarer det, kan det hende at du er nødt til å kjøre rundt en halvtime før du får satt fra deg bilen. Kan hende teoretiske matematikere kan sette sette seg til å ta utgangspunkt i en formel når dde skal lukeparkere, men vi andre holder på til vi er parkert!
Kvinner er merkelige skapninger. Fra de er kjønnsmodne og til de rir inn i klimakteriet skal vi menn terroriseres av deres PMS symptomer. Noen har det lett mens andre går nærmest over fra å være dr. Jekyll til å bli mr. Hyde. Og når menopausen setter inn, får de sannelig andre plager. Det kan ikke være greit å være styrt av hormonene sine. Ja, ja, de slipper ihvertfall å barbere seg hver dag. (De fleste ihvertfall!)
Også på det seksuelle området har de sine særegenheter. Mens vi gutta kunne fulgt et greit mønster: Opp, på og av, så kreves det mer av oss for å tilfredsstille våre kvinner. Vi hører kravene: Forspill, erogene soner, etterspill og ikke minst det beryktede G-punktet. G-punktet er kvinnens helllige gral, punktet som når det behandles riktig, gir dem den ultimate tilfredsstillelsen. Og vi leter og leter og leter. Og nå har kanskje letingen vært forgjeves.
Etter ti år med debatt om G-punktets såkallte "oppdagelse" av den tyske gynekologen dr. Ernst Grafberg, har forskere ved University of Sheffield funnet ut at det ikke finnes bevis for at det eksiterer. Men har de rett? La oss håpe at de tar feil, for hvis det ikke finnes, hva er det da vi har lett etter i alle disse årene?
Som et apropos til den tiden vi håper snart kommer, nemlig sommer, sol og bading, bør du kanskje tenke på det som finnes under deg når du er ute og svømmer.
Dette er noe du ikke vil møte i sjøen, sier forskerne i New Zealand. De har endelig klart å fange verdens største blekksprut. De tror den spiser spermasetthvaler.
Astronauter har nok en farligere jobb enn det vi har trodd de siste årene. Etter Challenger eksploderte på vei opp i 1986, har det ikke vært alvorlige ulykker med romferjene. Romferjen er helt avgjørende for byggingen av den internasjonale romstasjonen, ISS. Og ettersom alle nå blir parkert på bakken inntil man finner ut hva som skjedde. er det vel ikke så forferderlig stas å være de tre igjen der oppe.
Men prestisje prosjektet ISS lar seg ikke stanse og USA er så dypt involvert i det at de nok så fort som mulig tar opp flyvningene igjen.
Men det er mennesker som de 7 som mistet livet på vei tilbake til jorden som sørger for at menneskeheten stadig tøyer sine grenser og strekker seg mot stjernene. La oss ikke glemme dem og de som tidligere har gitt sitt liv i teknikkens og vitenskapens tjeneste.
En klar og konsis beskrivelse av min personlighet lyder slik:
You're a Problem Solver
"You are constantly considering what else each person or situation requires. You want to know what is missing. During this period of mulling things over, others might view you as passive or quiet."
Så hvis du ser meg og jeg virker passiv eller stille så er det fordi jeg grubler over et meeeeeeget viktig problem som jeg skal løse! Nemlig!!!
Testen gir i tillegg beskrivelse av tre ekstra områder av min personlighet, som jeg er altfor beskjeden til å fortelle om utfallet av!
Etter en reise som startet 15. oktober 1997 fra Cape Canaveral og to runder rundt Venus, har romfartøyet Cassini kommet så "nært" sitt mål, Saturn at den kan ta bilder av planeten. Nederst til venstre på bildet (trykk på det lille for å få et større bilde) kan du se den største av Saturns måner, Titan.
Alle snakker om været, men ingen gjø noe med det. Dette kan vi vel alle skrive under på. Nå er det jo ikke så lett å gjøre noe med det heller, men vi kunne jo i det minste håpe at når det var som gråest, våtest og tristest at det snart ville bli sol og varme igjen.
Nå har de jamen tatt fra oss det håpet også!
Her er langtidsvarselet:
Det kan ventes regn, regn og mer regn de neste 3.000 årene, senere i perioden fulgt av oppklarning, gradvis mildere temperaturer og perioder med sol. Les artikkelen i Aftenposten.
Jeg må også i dag vise et bilde fra NASAs "Astronomy Picture of the Day". Denne gangen er det vår nærmeste nabo-galakse, Andromeda, som er avbildet.
Selv om Andromeda er vår nærmeste nabo-galakse i verdensrommet, er den ufattelige to millioner lysår unna. Den kalles vanligvis for M31 og er den galaksen som er mest lik vår egen Melkevei.
Man kan faktisk se Andromeda på nattehimmelen uten hjelpemidler, men for å se den i dens fulle prakt, er det nødven dig med et teleskop.
Hvis du er interessert i slike bilder, legger NASA ut ett nytt bilde hver dag på site'n "Astronomy Picture of the Day". Ta en titt og se på de utrolig flotte bildene fra verdensrommet du kan finne der.